Tibetansk Spaniel

Tibbens opprinnelse
Tibetansk Spaniel har hundreårige tradisjoner i Tibet. Den er en tempelhund i likhet med Lhasa Apso, Tibetansk Terrier og Shih Tzu. Hvem som var den opprinnelige tempelhunden hersker det fortsatt tvil om. Tibetansk Spaniel er ikke egentlig noen spaniel, det er bare et navn som ble satt på den da den gjorde sin entré i England med hjemvendte misjonærer i begynnelsen av 1900-årene. Forskjellige raser innen betegnelsen «tempelhunder» ble eksportert til Europa. De fikk sine navn etter hvilke andre raser de var «mest lik»; derav navnet Tibetansk SPANIEL. Eller Jemtse Apso – som den heter på sitt moderspråk.

Tibben som vakthund
Den tibetanske spanielen levde for det meste i klostrene i Tibet. Der var den en flink vakthund og hyggelig selskap for munkene, foruten at den ble brukt til å drive bønnehjulene for makelig anlagte munker. Hundene hadde også en religiøs/mytologisk symbolverdi. Deriblant skulle den «jage bort onde ånder». Til å begynne med gjorde rasen ingen suksess i Europa, men etter en viss tid ble den veletablert. Den er i dag en av våre mest populære miniatyrhunder, våken, kvikk og intelligent – en ypperlig familiehund!

En liten rase
Selv om tibben er en liten rase – elsker den å gå turer. Lange turer i skog og mark er noe av dens favorittgesjefter. De små rasene har ofte ordet på seg for å være «gneldrebikkjer». Dette er ikke tilfellet med en tibbe; den varsler når noen kommer, men bjeffer ikke i tide og utide. Den er en stor hund i en liten kropp.

En sunn rase
Smårasene har ofte lett for å få en høyere levealder enn sine større artsfrender – så også med Tibetansk Spaniel. Ikke sjeldent hører en om individer som blir 14-16 år. Det vil med andre ord si at tibben er en sunn og frisk rase.

Har du først kjøpt èn tibbe, blir du avhengig og vil gjerne ha fler. Og fler…